Besøk i hagen

Forrige helg hadde vi familie på besøk fra Bergen. Det var kjekt å ta dem med innom hagen en liten tur, de har jo bare hørt om kolonihagen, aldri sett den. Sewlv om jeg ikke kunne vise frem en strøken parsell, men en parsell med for langt gress, mye ugress, jordskokk blåst overende, så var det da noe bra å vise frem. For eksempel Sofie sine planter som tappert kjemper mot irriterende slyngplanter.Og besøket hjalp til med å binde opp jordskokken, som var altfor høy i forhold til Stavangers vindstyrke.
De fikk sett hytta og eplehekken og fikk noen smaksprøver på det som vokser der.
Og Sofie fikk herjet litt med fetrene sine.

Kolonihagekonkurranser for barna.

Lørdag var vi i hagen og ventet i spenning. Solsikkene skulle måles, potetene veies og gresskaret veies. Gresskarene våre har slitt i år. Ikke har det vært spesielt solrikt og varmt, og så har det vært tørt likevel... Sofie sine gresskar har ikke fått så mye gjødsel i år, kanskje 3 ganger i løpet av sesongen, så konkurransegresskaret var blitt litt over 2 kg. I 2007 da hun vant var gresskaret 10 kg. Det sier litt om forskjellige somre, og litt om gjødselsmengder.

Solsikkene vi plantet, har blitt passet godt på. Likevel overlevde bare 5 stk av de 15, og bare 3 av disse ble over 2,5 meter. Vinden knakk noen (jeg tar selvkritikk, neste år bindes de opp etter sterkere materiell enn en lang bambusstang) sneglene tok noen før vi rakk å smøre inn nederste del av stilken med vaselin. Men det ble da en klar vinner blant våre tre, 2 meter og 62 cm. Det er høyt, men neppe blant de høyeste i hagen.

Potetkonkurransen bestod i å plante en settepotet i en bøtte med 10 liter jord. Sofie har gjort det, og flyttet rundt på den så spannet har stått under vannspreder, i sol, i skygge, så potetene har hatt gode vekstforhold. Men ikke fått noe gjødsel utover kukomposten som var blandet i jorda ved planting. En potet var blitt til 14, av meget variabel størrelse. Hva samlet vekt var, fikk jeg ikke notert ned, men Sofie var godt fornøyd. Så får vi sammenlikne oss med de andres resultater når vinnerne av konkurransene kunngjøres senere i september.

Det viktigste er å delta, og lære underveis.

Jeg skulle bort og vanne...

Drivhusplanter trenger vann. I går skulle jeg bort og vanne og klippe gresset, før karatetreningen.
I stedet endte jeg opp med å
- plukke 800 gram bringebær som det nå er laget deilig desert av
- høste løken da en parsell nabo fortalte at noen hadde fått makk i sine, så nå henger de til tørk
- høste inn mynten, så i dag skal jeg lage myntegele til høstens og vinterens lammeretter
- plukke inn tomater og agurker som var modnet i løpet av helgen mens vi var på fjelltur
- plukke erter

Så da er nok tilfellet at gressklipping og fjerning av ugress i grusen venter på meg i dag.

Rips, bringebær, solbær

Nå har vi plukket rips og saftet, og laget noen glass med ripsgele. Det er enda mer rips igjen, men plukkehjelp er lovet. Solbærene er konvertert til syltetøy, og det samme er bringebærene.

Krydder er saken

I går dro min kjære ut på fisketur, og hold fast - han kom hjem med fangst. Sånn like over midnatt. Så siden det er sommersesong må man ta fisken med engang. Så da ble det filetering og rensing av fisk en stund, og avtale om fiskekaker.

Men fiskekaker er bare sånn passe spennende. Så i dag er jeg glad vi har krydderbedd. Fiskekaker med koreander, ingefær og lime og en porsjon fiskekaker med gressløk og sjalottløk.

Så nå skal vi grave opp en potetplante og ha ferske poteter til.

Utrolig ekle snegler.....

Etter å ha klippet gresset og flyttet på noen belegningsstein, fikk jeg øye på noe jeg først trodde var en liten orm. For så å skjønne at det var en gedigen, ekkel, snegle.
Jeg var da selvsagt modig nok til å ta frem kamera så jeg kunne ta bilde av udyret, før jeg bevæpnet med en pinne slo den ihjel. (3 harde slag gitt)

Da det var gått litt tid og jeg skulle hjem, var det like før jeg begynte å tro på oppstandelsen. Og det har jeg aldri gjort før da jeg aldri har observert noe som tyder på liv etter døden. Men her var liket blitt helt og i gang med å bevege seg. Og jeg hadde da hverken hatt øl eller vin den dagen, bare Farris. Men der var den i bevegelse like ved åstedet - den drev med samme aktivitet som da jeg drepte den. Krype og kråle bortover bakken og legge et ekkelt slimete spor etter seg. Men det viste seg at det ikke var den døde sneglen som var blitt levende. Og det er jo bra, ellers hadde det vel blitt et skrekkfilmkonsept ut av det med zombiesnegler. Eventuelt kunne jeg startet en snegle-engle-kult. Nei da, den døde artsfrenden lå 15-20 cm unna med halvstivnet gørr flytende utover gresset. Kjempeekle involler på snegler.

Og denne var så stor at jeg tenkte at jeg skulle ta bilde med en målestokk. Men selvsagt, når man tar frem et kameradeksel og legger det på bakken ved siden av en kjempeekkel snegl- så er det akkurat som om den tar seg sammen og blir litt midre - unngår (sikkert bevisst) å strekke seg helt ut og vise frem følehornene. Men jeg tok bilde av den likevel - før jeg drepte den.

Jeg begynte å føle meg litt paranoid, etter å ha støtt på to slike kjempeekle snegler med mindre enn 30 minutter mellom hver, så jeg tok frem en biopose og skrapte opp likene, knyttet igjen bioposen - før jeg la den i enda en biopose og hev den i restavfallsdunken. Dette var for ekkelt til å gjenvinnes.

Så etter denne blodige tilståelsen, håper jeg at det ikke er straffbart og drepe kjempeeklekryp så lenge de er i sneglefamilien - så skal jeg selvsagt avstå å gjøre det samme med de kjempeekle krypene man av og til møter på blant homo sapiens.....

Jordskokk

Jordskokk er visst sunt, sies det. Og så er det jo godt (bare ganske putlete å skrelle) og jammen er selve planten litt fin også da. Nå er årets avling blitt godt over meteren høy, og vi gleder oss til de fine blomstene kommer.

Jeg tror jordskokken min står for tett i år, så det begrenser avlingen. Vi får vente å se.

Spinat - enkelt og genialt

I år har jeg prøvd på et par vekster jeg ikke har prøvd før. Alltid åpent for noe nytt.

Rødbeter. Plantet 25 frø - de ble ikke til noe. Plantet 25 nye, av disse kom det frem 10 vekster. Da de var blitt ok store plantet jeg dem ut. Så ble det kaldt igjen. Nå står det 5 små rødbetplanter som ser ut som de er i sultestreik. De får vann, gjøsel, jeg fjerner ugress rundt dem, men de er noen stakkarslige greier.

Bladbete eller mangold.
Disse skulle være supersunne. Og så ser de jo spreke ut. Så jeg sådde direkte i jorda i slutten av mai. Og nå har jeg en fin avling. Skal prøvespise de første i morgen.

Spinat.
Jeg hadde en ubrukt pallekarm stående. Den som skulle være full av rødbeter. Jeg bare spredte spinatfrø utover og vannet. Og det var planter som var lette å få frem! De vokste nesten som ugress. Kjempe voksevillig. Og nå har vi prøvd spinatsalat (snadder), wraps med chevre, røkelaks og spinat (OK), Pasta med spinat, bacon og egg. Og vi har gitt vekk spinat. I morgen plukker jeg inn mer og forveller og fryser. Spinat skal vi gjenta neste år. Kanskje til og med bruke som bunndekkende plante slik at det kan bekjempe ugresset????

Oppskrift på Rabarbra sorbet

Det er bare så mange rabarbra kaker/paier en orker på en sesong. Men med så stor og god avlig vi har i år - må vi nesten spise litt mer av denne sunne gode frukten mens den er på sitt beste. Vi liker jo is og sorbet'er - så da får vi jo bruke litt rabarbra til dette.
Oppskriften vi prøvde var:

Rabarbra sorbet
750 gr rabarbra, vasket og kuttet i biter
500 ml kokende vann
500 gr melis
1 vaniljestang
1 kanelstang

Tøm melis i det kokende vannet, og rør om til det harløst seg opp.
Skrap ut frø fra vaniljestangen, og ha frø, stangen, kanelstang og rabarbra oppi sirupen.
Kok opp, reduser temperaturen, og la det småkoke i 10 minutter.
Fjern gryten fra platen, ta ut vanilje-og kanelstang, og avkjøl.
Ha blandingen i en foodprosessor, og kjør til purè.
Avkjøl blandingen.
Ha den så i iskremmaskin, og la den gå til sorbeten er stivnet.

Konklusjonen - dette er nok mest for de voksne.... men vi likte den.

Rabarbra - igjen

Da har vi hatt besøk i helgen. Rigmor var hjemmom for re-union fest med klassekamerater fra Kongsgård. Vi grillet fredag, og da var det rabarbra sorbet til dessert. Lørdag var vi først i kolonihagen, jeg måtte få luket ved bringebærene, Sofie plantet gresskar og luket litt i sine bedd, og Rigmor luket ved kepa løken. Vi spilte spill mens vannsprederen vannet. Da dukket en av min manns kollegaer opp og hilste på. Vi ble kvitt en del rabarbra da også. Og om kvelden dro vi til Sola på besøk hos venner og fikk servert god mat, og ga bort en del rabarbra. Avlingen er så enorm i år!

Søndag var vi på besøk hos en nevø som har kjøpt leilighet på Storhaug. Koselig leilighet, og kjekk nevø. Vi hadde med litt rabrbra dit også - og fikk gode tips til å lage Chutney. Lav varme og mye tålmodighet. (Tror han kjenner sin gamle tante etterhvert! ) Ingen fosskoking - det misfarger.

Vel hjemme - bar det rett i grytene med rabarbrachutneyproduksjon. Vi benyttet oppskriften fra Stavanger Aftenblad:

Rabarbrachutney
En krydret og smakfull chutney som passer like godt til grillede lammekoteletter som tilbehør til en sterk ost. Sukker- og eddikmengden er omtrentlig ettersom rabarbra kan variere sterkt i syre. Smak deg fram.

Du trenger:
400 g rabarbra
1 gul løk
1 ts rapsolje
1 ss sennepsfrø
1 ts spisskummin
1 finhakket, rød chili
1/2 ss revet fersk ingefær
1 dl sukker
1/2 ts salt
1/2 dl eplesidereddik

Skyll rabarbraen og skrell stilkene hvis de er grove. Strimle tynt.
Strimle løken tynt og fres i noen minutter i olje i en kasserolle. Rør i krydder og fres videre noen minutter til sennepsfrøene begynner å poppe.
Legg rabarbra, sukker, salt og eddik i kasserollen med krydderne og kok opp. Småkok under lokk i 10 minutter eller til rabarbraen er moset.
Justér syren og sødmen hvis det trengs.
Hell massen på rengjorte glass.

Resultatet ble godt.

Gresskar

Nå har vi plantet ut gresskarene våre. Sofie tar ingen sjanser og har det ene på vent i drivhuset, det andre er plantet ut og gjødslingen påbegynt.

Jeg er alltid risikovillig og optimist, så mine planter er plantet ut. Men jeg har sett maur, med mauregg. Så det er nå lagt ut mauråte og maurfelle, så får vi håpe de trekker åten med seg ned i gangene sine og legger seg til å dø. Sofie sitt område som hun hadde ryddet til gresskarplanter, var helt ødelagt av travle maur.

Sofie fikk også noen artige gresskarplanter av Jorunn. Slike med "hempe" eller "krok" på, som klatrer. Disse har vi satt i en isoporkasse i solen, og flettet et uryddig klatrestativ til dem i pil.

Rabarbra kan brukes til så mangt

I kolonihagen har vi en del rabarbra. I år har de blitt skikkelig store og kraftige, uten å bli tørre. Vi har prøvd det meste - syntes jeg. rabarbra servert til laks - sånn passe godt, rabarbrakompott, rabarbra crumble, rabarbra kake, rabarbrasuppe. Hva mer kan vi bruke rabarbraen til?

Molly benytter seg av de store rabarbrabladene til å gjemme seg for sine fiender. Blant annet kråkene i kolonihagen. Når hun har prrøvd å fange dem, og de i stedet vil ta henne - er et rabarbrablad et yndet gjemmested.

--------------------------

Rabarbrasorbet er jeg blitt anbefalt. Vi får prøve det i morgen, og blir det godt for vi legge ut oppskriften:-)

Jordskokker

Jeg plantet en del jordskokk for to år siden. Da jeg kom hjem etter å ha vært borte fra hagen ett år (altså i fjor sommer) hadde en del av dem overlevd, og stod i blomst. Nå har jeg prøvd å samle dem sammen på et sted der jeg vet jeg har dem...men de ser ut til å dukke opp over alt. De er i det minste gode å spise.

Levende pil

Dameforeningen de glade marihøner inviterte til kurs i levende pil. Det var interessant og inspirerende. Jeg fikk laget en belgisk pil, som nå har bevist at detn er i live ved å endelig sette noen grønne skudd. Lenge stod den bare der og mottok vann (vi fikk beskjed om at vi ikke måtte la den tørke ut) i mengder uten at den forandret seg det spor.

Men sjekk her:

Fremskritt

I det siste har mye av hagetiden gått med til å transportere stein. i dag fikk jeg brukt litt av steinen også. Inn mot min nabo Brita har jeg nå 1 stikkelsbærbusk, 2 solbærbusker og 4 aroniabusker. Området har vært neglisjert og nesten gjenngrodd. Forrige helg gravde jeg opp alt ugresset jeg fant (4 trillebårlass!) og ryddet godt. Denne helgen la jeg på barkduk, plasserte grå belegningsstein rundt kanten og fyllte på med 160 liter bark. Trenger minst 80 liter til.

Ugresset har jeg plassert som fundamentet på en liten "voll" inn mot bringebærene. Ellers har jeg luket i staudebeddet, men er ikke mer enn 1/3 ferdig. Har kjøpt Kepaløk. Skal sette dem ned sammen med jordskokk.

Poteter i jorda

I går var det søndag. Jeg hadde Rigmor og Nelson på besøk. Vi var en tur i kolonihagen. De var kjempegrei og tok en økt med å transportere hagemøblene (de slipte og oljede hagemøblene mine) tilbake til hagen. SÅ fjernet de ugress og mose mellom og på belegningssteinene. Det var begynnelsen til en liten jungel der, jeg tuller ikke! Mikrojungel - vil jeg beskrive det som.

Jeg ryddet og klargjorde drivhuset, og rensket den ene plantekassen for ugressrøtter. En halv avfallsekk med lange tynne hvite røtter. I tillegg kom jeg over en underjordisk maurtue i min åker. Jeg spadde den opp, hev den i en biopose og tok to bioposer utenpå. Regner med at jeg nå er massemorder. Men det var rett og slett både uventet, og kjempeekkelt å stå der å grave i jord som plutselig beveget seg og hadde hvite maurlarver og sinte små svarte maur.

Tilslutt hadde jeg spadd om og luket potetåkeren og satte ned poteten. Og i år var de i jorda raskere hos meg enn hos Svein. Pleier jo alltid å ligge to uker bak ham...kanskje jeg er for tidlig ute, og at de eldre vet best?

Sofie var innom og begynte på "gresskarbeddet sitt. Hun fikk litt hjelp av pappaen. I tillegg fikk hun forklart pappa hva hun trenger hjelp til å bygge på sin del av hagen. På onsdag skal de visstnok i gang med et større prosjekt der. Det blir spennende å se hva en 9 åring kan få til av hagedrift. Får ikke håpe det kommer til å koste meg parsellen.

Drivhuset reparert.

I går stakk jeg innom hagen for å sette fra meg en zalo flaske og en brødkniv, og hente litt pil hos Jorunn. Gjett om jeg ble positiv overrasket da jeg så drivhuset mitt ferdig reparert av en hendig kar fra hagen. Tusen takk. Gleder meg til å komme i gang der nå.

Sofie har laget et prosjekt der hun har "pyntet" ripsbusken på sin side av hagen med blomsterløk, og dekket med jord. Hun har satt løker innimollom røttene og rundt busken. Så får vi håpe at noen løker blomstrer i år at hun ikke må vente helt til neste år med å se resultatet.

Kattunge i hagen

Sofie fikk en kattunge til jul, stripete, grå liten dame med navnet Molly. Molly har vært med i hagen i palmehelgen. Jeg var litt skeptisk lørdag da hun var med for første gang. Jeg tenkte at det blir sikkert det siste vi ser til henne. Men det har gått greit. Vi tok henne med hjemmefra i transportburet, og satte det på trappa. Introduserte henne til hytta, og viste henne et krypinn i hagen. Deretter løp hun rundt som en galning og jaktet på tørre blader som blåste i vinden, lå på lur etter litt lange tørre strå som bevegde seg, klatret i naboers trær, løp inn under hytter og ut igjen. Kjempeaktivitet i to timer, så inn å sove på sofa. Og da vi skulle hjem, kom hun og gikk fint inn i buret.

Molly har vært vant til Tina, vår gamle Cavalier King Charles som nå ikke er lengre, og er derfor trygg på at hunder er ufarlige. Hun fikk en ny læring i helgen da hun møtte en dvergsnauzer. Ikke alle hunder er kattevennlige. Det er egentlig ganske mange hunder i hagen, så vi får ¨håpe det går greit med katt i hagen også. Hun har bjelle på så hun ikke kan ta fugler (dersom det ikke skulle være en døv fugl med dårlig syn).

Fin fin palmehelg i hagen

Det var nydelig hagevær i helgen, og arbeidslysten stor.
Resultatene i min hage er:
- kompostbinge flyttet til bedre egnet sted like ved drivhuset.
- kompostens topplag danner nå bunnen i kompostbingen.
- kompostbingens bunnlag skal bli deilig jord for gresskarene
- kompostbingens midterset lag er jevnt fordelt mellom Mona og meg - skal bli potetjord.
Kompostbingen var frosset i midten! Det er første gang jeg har opplevd. Jorden kom ut i frosne flak og kubber og ligger nå til tining i pallekarmer.

Hyllebærtræet var ikke helt i form, og hadde vokste seg alt for stort og høyt. I håp om å vekke det til liv på en nyttig måte, har vi saget det godt ned. Så ser vi om det kommer noen nye gode skudd, eller om gjennopplivingen ble for hard.

Mesteparten av hyllebærtræet er malt opp i kompostkvernen. Ivrige barnehender kom løpende og hjalp til. Sofie tok en økt, fant ut hvordan det virket og gikk egentlig ganske rask lei av det. Men Arthur og Mehdi holt koken gikk. Hvor mange greiner kan vi knuse samtidig? Hvor tykke greiner kan den ta? Se her! Den tygde i seg over 2 meter tre så fort! Nå vet jeg at dersom man virkelig skal være en guttemagnet så må man ha maskiner. De to gutta tok unna kvister og greiner like fort som jeg klarte å klippe dem av træet.

Løv og gammelt gress - fikk vi fjernet i halve hagen, på "Sofie sin side". Jeg får ta en kveldsøkt tirsdag på "min side".

Vi gir opp stikkelsbærene. Det var bare ikke nok interesse i familien for stikkelsbær. Jeg plukket og tok hjem - ingen spiste. Lagde stikkelsbærgrøt og stikkelsbærsyltetøy - bare laber høflig respons. Ja ja - da tar vi vekk både gule og røde stikkelsbær og overlater plassen til en ny solbærbusk. Ellers er planen at Sofie skal plante en rosebusk i en urne, og et søyleplommetræ i en urne der det i dag står stikkelsbærbusker.

Drivhuset - enda et sørgelig syn. Men jeg har ikke gitt helt opp. Svein og Jorunn tipset meg om en hendig kar som kanskje ville kunne redde de sørgelige restene. Har snakket med ham - og det virker lovende. Han skal se hva han får gjort innimellom de andre prosjektene sine. Krysser fingrene.

Våren har begynt

Da fikk vi startet hagearbeidet. Klippet epletrær, pæretrær, ripsbusk, bringebærkratt.
Kjørt grenene gjennom kompostkvernen. Spredt avkappet mellom bringebærkratt og rundt det store epletræet. Og sett på drivhuset.

Jeg har nå hatt Finn's glass og Farstad glass på besøk. De har gitt anbud på å reparere drivhuset, og sette inn glass. Problemet er at det blir dyrere enn å kjøpe og sette opp et nytt drivhus!

Vurderer nå å rive ned hele drivhuset!

Drivhus

Da har jeg prøvd anbud.no og sent melding til glassmestre. Hvem kan hjelpe meg med drivhuset? Det er tydeligvis ikke vits i å sette i nye termo-plast-glass igjen. Det har vi prøvd 2 ganger nå. Denne gangen satser jeg hardt på glass. Skikkelig stivt glass, festet skikkelig av en proff. Og hvis det ikke holder...får jeg bare fjerne hele drivhuset.

Hadde jo egentlig planer om å starte opp her borte snart. Men det er jo snø, og kaldt, og i dag kom det mer snø. Fint er det jo med alt det hvite, men det kommer til å bli en travel vår.

Klippe frukttrær.
Plante frø.
Klargjøre bedd.
Flytte og reparere jordbærtønnene.
Legge hageheller mellom grønnsakssengene.

Hmmm.
Slipe og male hagemøbler.
Vaske hytte.
Male porten.

Ja ja.

ikke glemme, kos, grill, besøk.