Kolonihagekonkurranser for barna.

Lørdag var vi i hagen og ventet i spenning. Solsikkene skulle måles, potetene veies og gresskaret veies. Gresskarene våre har slitt i år. Ikke har det vært spesielt solrikt og varmt, og så har det vært tørt likevel... Sofie sine gresskar har ikke fått så mye gjødsel i år, kanskje 3 ganger i løpet av sesongen, så konkurransegresskaret var blitt litt over 2 kg. I 2007 da hun vant var gresskaret 10 kg. Det sier litt om forskjellige somre, og litt om gjødselsmengder.

Solsikkene vi plantet, har blitt passet godt på. Likevel overlevde bare 5 stk av de 15, og bare 3 av disse ble over 2,5 meter. Vinden knakk noen (jeg tar selvkritikk, neste år bindes de opp etter sterkere materiell enn en lang bambusstang) sneglene tok noen før vi rakk å smøre inn nederste del av stilken med vaselin. Men det ble da en klar vinner blant våre tre, 2 meter og 62 cm. Det er høyt, men neppe blant de høyeste i hagen.

Potetkonkurransen bestod i å plante en settepotet i en bøtte med 10 liter jord. Sofie har gjort det, og flyttet rundt på den så spannet har stått under vannspreder, i sol, i skygge, så potetene har hatt gode vekstforhold. Men ikke fått noe gjødsel utover kukomposten som var blandet i jorda ved planting. En potet var blitt til 14, av meget variabel størrelse. Hva samlet vekt var, fikk jeg ikke notert ned, men Sofie var godt fornøyd. Så får vi sammenlikne oss med de andres resultater når vinnerne av konkurransene kunngjøres senere i september.

Det viktigste er å delta, og lære underveis.

Solsikkene

Det har regnet og regnet og regnet. Og så regnet det litt til. SÅ da solen kom frem torsdag stakk vi i hagen for å se på tilstanden. Bringebærene var regnet i stykker - smaksløse og vasstrukne. Gresset hadde vokst alt for mye, men bakken var så bløt og våt at jeg ikke kunne klippe det enda. Lykken var da å se at 4 av de seks solsikkene som enda lever blomstrer og er fine. De tålete regnet! Og den høyeste er ca 1 meter og 50 cm.