onsdag 1. september 2010

Kolonihagekonkurranser for barna.



Lørdag var vi i hagen og ventet i spenning. Solsikkene skulle måles, potetene veies og gresskaret veies. Gresskarene våre har slitt i år. Ikke har det vært spesielt solrikt og varmt, og så har det vært tørt likevel... Sofie sine gresskar har ikke fått så mye gjødsel i år, kanskje 3 ganger i løpet av sesongen, så konkurransegresskaret var blitt litt over 2 kg. I 2007 da hun vant var gresskaret 10 kg. Det sier litt om forskjellige somre, og litt om gjødselsmengder.

Solsikkene vi plantet, har blitt passet godt på. Likevel overlevde bare 5 stk av de 15, og bare 3 av disse ble over 2,5 meter. Vinden knakk noen (jeg tar selvkritikk, neste år bindes de opp etter sterkere materiell enn en lang bambusstang) sneglene tok noen før vi rakk å smøre inn nederste del av stilken med vaselin. Men det ble da en klar vinner blant våre tre, 2 meter og 62 cm. Det er høyt, men neppe blant de høyeste i hagen.

Potetkonkurransen bestod i å plante en settepotet i en bøtte med 10 liter jord. Sofie har gjort det, og flyttet rundt på den så spannet har stått under vannspreder, i sol, i skygge, så potetene har hatt gode vekstforhold. Men ikke fått noe gjødsel utover kukomposten som var blandet i jorda ved planting. En potet var blitt til 14, av meget variabel størrelse. Hva samlet vekt var, fikk jeg ikke notert ned, men Sofie var godt fornøyd. Så får vi sammenlikne oss med de andres resultater når vinnerne av konkurransene kunngjøres senere i september.
Det viktigste er å delta, og lære underveis.











onsdag 18. august 2010

Jeg skulle bort og vanne...

Drivhusplanter trenger vann. I går skulle jeg bort og vanne og klippe gresset, før karatetreningen.
I stedet endte jeg opp med å
- plukke 800 gram bringebær som det nå er laget deilig desert av
- høste løken da en parsell nabo fortalte at noen hadde fått makk i sine, så nå henger de til tørk
- høste inn mynten, så i dag skal jeg lage myntegele til høstens og vinterens lammeretter
- plukke inn tomater og agurker som var modnet i løpet av helgen mens vi var på fjelltur
- plukke erter

Så da er nok tilfellet at gressklipping og fjerning av ugress i grusen venter på meg i dag.

søndag 1. august 2010

Rips, bringebær, solbær

Nå har vi plukket rips og saftet, og laget noen glass med ripsgele. Det er enda mer rips igjen, men plukkehjelp er lovet. Solbærene er konvertert til syltetøy, og det samme er bringebærene.

søndag 11. juli 2010

Krydder er saken


I går dro min kjære ut på fisketur, og hold fast - han kom hjem med fangst. Sånn like over midnatt. Så siden det er sommersesong må man ta fisken med engang. Så da ble det filetering og rensing av fisk en stund, og avtale om fiskekaker.

Men fiskekaker er bare sånn passe spennende. Så i dag er jeg glad vi har krydderbedd. Fiskekaker med koreander, ingefær og lime og en porsjon fiskekaker med gressløk og sjalottløk.

Så nå skal vi grave opp en potetplante og ha ferske poteter til.

lørdag 10. juli 2010

Utrolig ekle snegler.....

Etter å ha klippet gresset og flyttet på noen belegningsstein, fikk jeg øye på noe jeg først trodde var en liten orm. For så å skjønne at det var en gedigen, ekkel, snegle.
Jeg var da selvsagt modig nok til å ta frem kamera så jeg kunne ta bilde av udyret, før jeg bevæpnet med en pinne slo den ihjel. (3 harde slag gitt)

Da det var gått litt tid og jeg skulle hjem, var det like før jeg begynte å tro på oppstandelsen. Og det har jeg aldri gjort før da jeg aldri har observert noe som tyder på liv etter døden. Men her var liket blitt helt og i gang med å bevege seg. Og jeg hadde da hverken hatt øl eller vin den dagen, bare Farris. Men der var den i bevegelse like ved åstedet - den drev med samme aktivitet som da jeg drepte den. Krype og kråle bortover bakken og legge et ekkelt slimete spor etter seg. Men det viste seg at det ikke var den døde sneglen som var blitt levende. Og det er jo bra, ellers hadde det vel blitt et skrekkfilmkonsept ut av det med zombiesnegler. Eventuelt kunne jeg startet en snegle-engle-kult. Nei da, den døde artsfrenden lå 15-20 cm unna med halvstivnet gørr flytende utover gresset. Kjempeekle involler på snegler.

Og denne var så stor at jeg tenkte at jeg skulle ta bilde med en målestokk. Men selvsagt, når man tar frem et kameradeksel og legger det på bakken ved siden av en kjempeekkel snegl- så er det akkurat som om den tar seg sammen og blir litt midre - unngår (sikkert bevisst) å strekke seg helt ut og vise frem følehornene. Men jeg tok bilde av den likevel - før jeg drepte den.

Jeg begynte å føle meg litt paranoid, etter å ha støtt på to slike kjempeekle snegler med mindre enn 30 minutter mellom hver, så jeg tok frem en biopose og skrapte opp likene, knyttet igjen bioposen - før jeg la den i enda en biopose og hev den i restavfallsdunken. Dette var for ekkelt til å gjenvinnes.

Så etter denne blodige tilståelsen, håper jeg at det ikke er straffbart og drepe kjempeeklekryp så lenge de er i sneglefamilien - så skal jeg selvsagt avstå å gjøre det samme med de kjempeekle krypene man av og til møter på blant homo sapiens.....

Jordskokk

Jordskokk er visst sunt, sies det. Og så er det jo godt (bare ganske putlete å skrelle) og jammen er selve planten litt fin også da. Nå er årets avling blitt godt over meteren høy, og vi gleder oss til de fine blomstene kommer.

Jeg tror jordskokken min står for tett i år, så det begrenser avlingen. Vi får vente å se.

Spinat - enkelt og genialt

I år har jeg prøvd på et par vekster jeg ikke har prøvd før. Alltid åpent for noe nytt.

Rødbeter. Plantet 25 frø - de ble ikke til noe. Plantet 25 nye, av disse kom det frem 10 vekster. Da de var blitt ok store plantet jeg dem ut. Så ble det kaldt igjen. Nå står det 5 små rødbetplanter som ser ut som de er i sultestreik. De får vann, gjøsel, jeg fjerner ugress rundt dem, men de er noen stakkarslige greier.

Bladbete eller mangold.
Disse skulle være supersunne. Og så ser de jo spreke ut. Så jeg sådde direkte i jorda i slutten av mai. Og nå har jeg en fin avling. Skal prøvespise de første i morgen.

Spinat.
Jeg hadde en ubrukt pallekarm stående. Den som skulle være full av rødbeter. Jeg bare spredte spinatfrø utover og vannet. Og det var planter som var lette å få frem! De vokste nesten som ugress. Kjempe voksevillig. Og nå har vi prøvd spinatsalat (snadder), wraps med chevre, røkelaks og spinat (OK), Pasta med spinat, bacon og egg. Og vi har gitt vekk spinat. I morgen plukker jeg inn mer og forveller og fryser. Spinat skal vi gjenta neste år. Kanskje til og med bruke som bunndekkende plante slik at det kan bekjempe ugresset????