lørdag 10. juli 2010

Utrolig ekle snegler.....

Etter å ha klippet gresset og flyttet på noen belegningsstein, fikk jeg øye på noe jeg først trodde var en liten orm. For så å skjønne at det var en gedigen, ekkel, snegle.
Jeg var da selvsagt modig nok til å ta frem kamera så jeg kunne ta bilde av udyret, før jeg bevæpnet med en pinne slo den ihjel. (3 harde slag gitt)

Da det var gått litt tid og jeg skulle hjem, var det like før jeg begynte å tro på oppstandelsen. Og det har jeg aldri gjort før da jeg aldri har observert noe som tyder på liv etter døden. Men her var liket blitt helt og i gang med å bevege seg. Og jeg hadde da hverken hatt øl eller vin den dagen, bare Farris. Men der var den i bevegelse like ved åstedet - den drev med samme aktivitet som da jeg drepte den. Krype og kråle bortover bakken og legge et ekkelt slimete spor etter seg. Men det viste seg at det ikke var den døde sneglen som var blitt levende. Og det er jo bra, ellers hadde det vel blitt et skrekkfilmkonsept ut av det med zombiesnegler. Eventuelt kunne jeg startet en snegle-engle-kult. Nei da, den døde artsfrenden lå 15-20 cm unna med halvstivnet gørr flytende utover gresset. Kjempeekle involler på snegler.

Og denne var så stor at jeg tenkte at jeg skulle ta bilde med en målestokk. Men selvsagt, når man tar frem et kameradeksel og legger det på bakken ved siden av en kjempeekkel snegl- så er det akkurat som om den tar seg sammen og blir litt midre - unngår (sikkert bevisst) å strekke seg helt ut og vise frem følehornene. Men jeg tok bilde av den likevel - før jeg drepte den.

Jeg begynte å føle meg litt paranoid, etter å ha støtt på to slike kjempeekle snegler med mindre enn 30 minutter mellom hver, så jeg tok frem en biopose og skrapte opp likene, knyttet igjen bioposen - før jeg la den i enda en biopose og hev den i restavfallsdunken. Dette var for ekkelt til å gjenvinnes.

Så etter denne blodige tilståelsen, håper jeg at det ikke er straffbart og drepe kjempeeklekryp så lenge de er i sneglefamilien - så skal jeg selvsagt avstå å gjøre det samme med de kjempeekle krypene man av og til møter på blant homo sapiens.....

Jordskokk

Jordskokk er visst sunt, sies det. Og så er det jo godt (bare ganske putlete å skrelle) og jammen er selve planten litt fin også da. Nå er årets avling blitt godt over meteren høy, og vi gleder oss til de fine blomstene kommer.

Jeg tror jordskokken min står for tett i år, så det begrenser avlingen. Vi får vente å se.

Spinat - enkelt og genialt

I år har jeg prøvd på et par vekster jeg ikke har prøvd før. Alltid åpent for noe nytt.

Rødbeter. Plantet 25 frø - de ble ikke til noe. Plantet 25 nye, av disse kom det frem 10 vekster. Da de var blitt ok store plantet jeg dem ut. Så ble det kaldt igjen. Nå står det 5 små rødbetplanter som ser ut som de er i sultestreik. De får vann, gjøsel, jeg fjerner ugress rundt dem, men de er noen stakkarslige greier.

Bladbete eller mangold.
Disse skulle være supersunne. Og så ser de jo spreke ut. Så jeg sådde direkte i jorda i slutten av mai. Og nå har jeg en fin avling. Skal prøvespise de første i morgen.

Spinat.
Jeg hadde en ubrukt pallekarm stående. Den som skulle være full av rødbeter. Jeg bare spredte spinatfrø utover og vannet. Og det var planter som var lette å få frem! De vokste nesten som ugress. Kjempe voksevillig. Og nå har vi prøvd spinatsalat (snadder), wraps med chevre, røkelaks og spinat (OK), Pasta med spinat, bacon og egg. Og vi har gitt vekk spinat. I morgen plukker jeg inn mer og forveller og fryser. Spinat skal vi gjenta neste år. Kanskje til og med bruke som bunndekkende plante slik at det kan bekjempe ugresset????

mandag 7. juni 2010

Oppskrift på Rabarbra sorbet

Det er bare så mange rabarbra kaker/paier en orker på en sesong. Men med så stor og god avlig vi har i år - må vi nesten spise litt mer av denne sunne gode frukten mens den er på sitt beste. Vi liker jo is og sorbet'er - så da får vi jo bruke litt rabarbra til dette.
Oppskriften vi prøvde var:

Rabarbra sorbet
750 gr rabarbra, vasket og kuttet i biter
500 ml kokende vann
500 gr melis
1 vaniljestang
1 kanelstang

Tøm melis i det kokende vannet, og rør om til det harløst seg opp.
Skrap ut frø fra vaniljestangen, og ha frø, stangen, kanelstang og rabarbra oppi sirupen.
Kok opp, reduser temperaturen, og la det småkoke i 10 minutter.
Fjern gryten fra platen, ta ut vanilje-og kanelstang, og avkjøl.
Ha blandingen i en foodprosessor, og kjør til purè.
Avkjøl blandingen.
Ha den så i iskremmaskin, og la den gå til sorbeten er stivnet.

Konklusjonen - dette er nok mest for de voksne.... men vi likte den.

Rabarbra - igjen


Da har vi hatt besøk i helgen. Rigmor var hjemmom for re-union fest med klassekamerater fra Kongsgård. Vi grillet fredag, og da var det rabarbra sorbet til dessert. Lørdag var vi først i kolonihagen, jeg måtte få luket ved bringebærene, Sofie plantet gresskar og luket litt i sine bedd, og Rigmor luket ved kepa løken. Vi spilte spill mens vannsprederen vannet. Da dukket en av min manns kollegaer opp og hilste på. Vi ble kvitt en del rabarbra da også. Og om kvelden dro vi til Sola på besøk hos venner og fikk servert god mat, og ga bort en del rabarbra. Avlingen er så enorm i år!

Søndag var vi på besøk hos en nevø som har kjøpt leilighet på Storhaug. Koselig leilighet, og kjekk nevø. Vi hadde med litt rabrbra dit også - og fikk gode tips til å lage Chutney. Lav varme og mye tålmodighet. (Tror han kjenner sin gamle tante etterhvert! ) Ingen fosskoking - det misfarger.

Vel hjemme - bar det rett i grytene med rabarbrachutneyproduksjon. Vi benyttet oppskriften fra Stavanger Aftenblad:

Rabarbrachutney
En krydret og smakfull chutney som passer like godt til grillede lammekoteletter som tilbehør til en sterk ost. Sukker- og eddikmengden er omtrentlig ettersom rabarbra kan variere sterkt i syre. Smak deg fram.

Du trenger:
400 g rabarbra
1 gul løk
1 ts rapsolje
1 ss sennepsfrø
1 ts spisskummin
1 finhakket, rød chili
1/2 ss revet fersk ingefær
1 dl sukker
1/2 ts salt
1/2 dl eplesidereddik

Skyll rabarbraen og skrell stilkene hvis de er grove. Strimle tynt.
Strimle løken tynt og fres i noen minutter i olje i en kasserolle. Rør i krydder og fres videre noen minutter til sennepsfrøene begynner å poppe.
Legg rabarbra, sukker, salt og eddik i kasserollen med krydderne og kok opp. Småkok under lokk i 10 minutter eller til rabarbraen er moset.
Justér syren og sødmen hvis det trengs.
Hell massen på rengjorte glass.


Resultatet ble godt.

torsdag 3. juni 2010

Gresskar

Nå har vi plantet ut gresskarene våre. Sofie tar ingen sjanser og har det ene på vent i drivhuset, det andre er plantet ut og gjødslingen påbegynt.

Jeg er alltid risikovillig og optimist, så mine planter er plantet ut. Men jeg har sett maur, med mauregg. Så det er nå lagt ut mauråte og maurfelle, så får vi håpe de trekker åten med seg ned i gangene sine og legger seg til å dø. Sofie sitt område som hun hadde ryddet til gresskarplanter, var helt ødelagt av travle maur.

Sofie fikk også noen artige gresskarplanter av Jorunn. Slike med "hempe" eller "krok" på, som klatrer. Disse har vi satt i en isoporkasse i solen, og flettet et uryddig klatrestativ til dem i pil.

Rabarbra kan brukes til så mangt

I kolonihagen har vi en del rabarbra. I år har de blitt skikkelig store og kraftige, uten å bli tørre. Vi har prøvd det meste - syntes jeg. rabarbra servert til laks - sånn passe godt, rabarbrakompott, rabarbra crumble, rabarbra kake, rabarbrasuppe. Hva mer kan vi bruke rabarbraen til?

Molly benytter seg av de store rabarbrabladene til å gjemme seg for sine fiender. Blant annet kråkene i kolonihagen. Når hun har prrøvd å fange dem, og de i stedet vil ta henne - er et rabarbrablad et yndet gjemmested.

--------------------------

Rabarbrasorbet er jeg blitt anbefalt. Vi får prøve det i morgen, og blir det godt for vi legge ut oppskriften:-)