Dyrking i halmballer - konklusjon

Da har vi prøvd å dyrke økologisk, bærekraftig, politisk korrekt i halmballer. Konklusjonen er grei og helt entydig:

- Gresskarplanter spises fortere opp av iberiasnegl i halmballer enn i jord.

- Solsikker blir

lavere i halmballer enn i jord, og blomstrer senere

Poteter blir flere, men mindre enn i jord. De blir renere og lettere og plukke - vil bli gjentatt. Jeg liker følelsen av å høste inn poteter uten å måtte vaske dem :-)

Fargeprakt

Regnet i sommer har vært det verste så lenge jeg har hatt hagen. Men inn i mellom har det vært dager da det har vært en fryd å være der.

Årets liljer ser ut til å ha hatt gode vekstforhold med relativt varmt vær og høy fuktighet.

Regn, regn og mere regn

I år er det ikke mye hurra over det å ha kolonihage. Det regner. Og det regner mer. Salaten jeg sådde har iberiasneglene spist. Gresskarene ser også ut til å bli sneglemat.

Halmballer og snegler - vel det var en veldig dårlig ide!
Sneglene kan gjemme seg i halmballene og komme frem og gnage i seg vekstene når det er mørkt og stille.

Ellers nytt av året er at jeg har et relativt stort pinnsvin tuslende rundt i hagen. Sist jeg klippet plenen så jeg hvordan det gikk og gjemte seg i hekken inn mot naboen. Da jeg gikk forbi bare rullet det seg sammen.

Vår tralala vår - og masse masse ugress

Så er det vår og vi er i gang i hagen igjen.

Drivhuset, som blåste i stykker denne vinteren også er fjernet! Ikke mer drivhus i kolonihagen. I stedet driver vi og bygger et hjemme.

I kolonihagen skal Sofie og jeg prøve oss på dyrking i halmballer i år.

Etter en annonse på Finn har jeg fått kontakt med en kjekk bonde som lot meg kjøpe 10 halmballer. Mona skal ha 3, Sofie 1, og dermed er det 6 igjen til meg. Jeg skal dyrke i 5 av dem og bruke det 6 til å legge under gresskarene slik at de kommer opp fra den blaute våte høstjorden.

Ellers har vi ikke rukket så mye bortsett fra å få jordskokker, poteter og løk i jorda. Luket noen bedd og klippet gress. Å kalle det for plen er å ta for hardt i.

Første vårdag i hagen

Dette har vært en sen og kald vår. Så langt har jeg hatt en dag i hagen - ikke bra nok. Men jeg fikk da gjort en del. Det som stod på programmet var kvisting og trimming av trær og busker. Sjekk ut før og etter bildet av epletræet.Epletræ full av skudd og kvister, forvandlet til et epletræ som i teorien skal slippe litt mer lys frem til frukten. Så får vi se. Garanterer at det ser mer brutalt ut enn det er. I tillegg fikk jeg kvittet meg med fjorårets bringebær, bjørnebærene er kraftig redusert i utstrekkelse - nå kan vi gå forbi.

Og så fikk jeg brukt kvistkutteren/kompostkvernen og kuttet alt til flis som er fordelt en del steder som trengte påfyll. Kjekt å leke med skikkelig utstyr.

Ferdig!

Besøk i hagen

Forrige helg hadde vi familie på besøk fra Bergen. Det var kjekt å ta dem med innom hagen en liten tur, de har jo bare hørt om kolonihagen, aldri sett den. Sewlv om jeg ikke kunne vise frem en strøken parsell, men en parsell med for langt gress, mye ugress, jordskokk blåst overende, så var det da noe bra å vise frem. For eksempel Sofie sine planter som tappert kjemper mot irriterende slyngplanter.Og besøket hjalp til med å binde opp jordskokken, som var altfor høy i forhold til Stavangers vindstyrke.
De fikk sett hytta og eplehekken og fikk noen smaksprøver på det som vokser der.
Og Sofie fikk herjet litt med fetrene sine.

Kolonihagekonkurranser for barna.

Lørdag var vi i hagen og ventet i spenning. Solsikkene skulle måles, potetene veies og gresskaret veies. Gresskarene våre har slitt i år. Ikke har det vært spesielt solrikt og varmt, og så har det vært tørt likevel... Sofie sine gresskar har ikke fått så mye gjødsel i år, kanskje 3 ganger i løpet av sesongen, så konkurransegresskaret var blitt litt over 2 kg. I 2007 da hun vant var gresskaret 10 kg. Det sier litt om forskjellige somre, og litt om gjødselsmengder.

Solsikkene vi plantet, har blitt passet godt på. Likevel overlevde bare 5 stk av de 15, og bare 3 av disse ble over 2,5 meter. Vinden knakk noen (jeg tar selvkritikk, neste år bindes de opp etter sterkere materiell enn en lang bambusstang) sneglene tok noen før vi rakk å smøre inn nederste del av stilken med vaselin. Men det ble da en klar vinner blant våre tre, 2 meter og 62 cm. Det er høyt, men neppe blant de høyeste i hagen.

Potetkonkurransen bestod i å plante en settepotet i en bøtte med 10 liter jord. Sofie har gjort det, og flyttet rundt på den så spannet har stått under vannspreder, i sol, i skygge, så potetene har hatt gode vekstforhold. Men ikke fått noe gjødsel utover kukomposten som var blandet i jorda ved planting. En potet var blitt til 14, av meget variabel størrelse. Hva samlet vekt var, fikk jeg ikke notert ned, men Sofie var godt fornøyd. Så får vi sammenlikne oss med de andres resultater når vinnerne av konkurransene kunngjøres senere i september.

Det viktigste er å delta, og lære underveis.