Sprukket vannrør

Vi hadde en lekasje på parsellen.
Og gjett hvor røret viste seg å gå...under belegningsstein og le-vegg.

Plan fremover blir å sammen med to av naboparsellene få gravet en solid grøft, lagt nytt rør med stoppekran, og få lagt vann inn igjen på parsellen.

Håper å få dette ferdig i løpet av februar.

jobben nå blir å finne:
- en stk mann eller annen person villig til å grave med spade eller minigraver
- en stk rørlegger som vil gjøre skikkelig arbeid.

Halloween - gresskaret

I år ville Sofie feire Halloween. Hun hadde jo så fint gresskar. SÅ vi hulte ut gresskaret og spiste gresskar chilli (Kjempegodt med nydelig farge), gresskarpannekaker, okse og gresskargryte for å nevne noe. Etter at gresskaret var hulet ut, tegnet Sofie fjeset, og Olav fikk skjære ut hullene.

Vi hadde lest om hvordan vi skulle unngå brann - så gresskaret ble vannet innvendig, tømt, og satt på trappen med ett telys i.

Så kom Halloweengjestene på besøk til Sofie som for anledningen var vampyr.

Tre-felling

I hagen har vi tre morell trær som ikke gav noe særlig resultater i fjor...og heller ikke i år. Selv ikke etter skikkelig stell, og gjødsling. Så da ble det skjebnen deres å bli saget ned. De gjør nok bedre nytte som kompost og ved.

Jeg fikk god hjelp av en kolega til trefellingen. Etter at vi hadde tatt for oss de tre trærne gikk deler av de gamle plommetrærne samme vei. To greiner der var sprukket talngt inn til stammen og jeg var bekymret for at de skulle knekke når ungene klatret i dem. Nå er den faren over.

Gresskarkonkurransen i Våland kolonihage

En dag jeg var kommet hjem fra jobb fikk jeg en hyggelig telefon fra Svein Haaland, formannen i kolonihagen. Han sa at han hadde en liten ting til Sofie i forbindelse med gresskarkonkurransen. Så etter middag stakk vi bortom kontoret til Svein. Sofie hadde da vunnet gresskarkonkurransen med ett gresskar på 10 kilo. Mitt gresskar på 4,5kg var nummer 3. Så vi fikk hvert vårt krus med kolonihagen på, og gresskarkonkurransen 2007. De står nå på hedersplassen i hytten. Frøene fra det store gresskaret skal vi ta vare på i troen på at ett stort gresskar får stort avkom. Neste år vil vise resultatene.

Bjørnebær

Skal si bjørnebærene trives. Nå har vi hatt lunkne bjørnebær med is, bjørnebær pai, bjørnebær smoothie, og laget bjørnebær syltetøy (Det gikk bra!). Men hva skal jeg gjøre med resten? Jeg ser at jeg må plukke igjen i morgen. Og at det blir stor avling utover i oktober.... Det er begrenset hvor mye frosne bær vi trenger.

Forslag tas i mot med takk.

Gresskar

Så begynner gresskarene å bli klare til å spise. Men bortsett fra gresskar pai og syltede gresskar - hva finnes det da?

Her er en oppskrift jeg lærte i Texas av en medstudent som hadde lært den av sin mormor.

Ta et gresskar, skjær av toppen slik at det kan brukes til lokk. Fjern gørret i midten. Skrap ut gresskarkjøtt med en skje. Hakk i små biter. Fres i olje sammen med spisskummen, pepper, og persille og hakket løk. Kok ris. Brun kjøttdeig.
Bland alt sammen. Ha det tilbake i gresskaret.

Settes i ovn som er varmet til 180 grader. Stekes ca 1 time. Serveres rett fra gresskaret. Gjerne med brød med hvitløkssmør og en lett salat til.

Og frøene har vi lagt til tørk så vi kan plante disse til våren. Sofie syntes det var det beste med hele gresskaret - muligheten for å få 50 gresskar av frøene til dette ene. Hun gikk riktignok litt i surr da hun prøvde å finne ut hvor mange frø hun vil ha neste år dersom alle 50 frøene lager gresskar med 50 frø i hver.... men hun har i allefall nådd rett konklusjon - så mange gresskar trenger ikke vi!

Litt om snegler...

I dag mens vi luket og ryddet unna en del planterester fant vi snegleegg. Sofie syntes de var fine - nesten som små perler. Jeg kunne bare se for meg hvordan hagen vil bli neste år dersom disse får utvikle seg. Så da var det bare å gå på kjøkkenet og koke vann. Masse kokende vann helt over hver klyse med egg.

I Danmark mens vi var på ferie i juli så vi noen snegler som ble grundig studert på grunn av farge og størrelse. Den store rød-orange spiste iberia snegler...og det var jo positivt. Men takke seg til å ha disse monstrene løs blant jordbær og rabarbra....

Og så all den mimringen en hører om den gang da det bare var svarte skogsnegler som var en plage. Lurer på om de har glemt hvor store skogssneglene kan bli. På bildet er min Nokia telefon benyttet som målestokk.