Kolonihagekonkurranser for barna.

Lørdag var vi i hagen og ventet i spenning. Solsikkene skulle måles, potetene veies og gresskaret veies. Gresskarene våre har slitt i år. Ikke har det vært spesielt solrikt og varmt, og så har det vært tørt likevel... Sofie sine gresskar har ikke fått så mye gjødsel i år, kanskje 3 ganger i løpet av sesongen, så konkurransegresskaret var blitt litt over 2 kg. I 2007 da hun vant var gresskaret 10 kg. Det sier litt om forskjellige somre, og litt om gjødselsmengder.

Solsikkene vi plantet, har blitt passet godt på. Likevel overlevde bare 5 stk av de 15, og bare 3 av disse ble over 2,5 meter. Vinden knakk noen (jeg tar selvkritikk, neste år bindes de opp etter sterkere materiell enn en lang bambusstang) sneglene tok noen før vi rakk å smøre inn nederste del av stilken med vaselin. Men det ble da en klar vinner blant våre tre, 2 meter og 62 cm. Det er høyt, men neppe blant de høyeste i hagen.

Potetkonkurransen bestod i å plante en settepotet i en bøtte med 10 liter jord. Sofie har gjort det, og flyttet rundt på den så spannet har stått under vannspreder, i sol, i skygge, så potetene har hatt gode vekstforhold. Men ikke fått noe gjødsel utover kukomposten som var blandet i jorda ved planting. En potet var blitt til 14, av meget variabel størrelse. Hva samlet vekt var, fikk jeg ikke notert ned, men Sofie var godt fornøyd. Så får vi sammenlikne oss med de andres resultater når vinnerne av konkurransene kunngjøres senere i september.

Det viktigste er å delta, og lære underveis.

Gresskar

Nå har vi plantet ut gresskarene våre. Sofie tar ingen sjanser og har det ene på vent i drivhuset, det andre er plantet ut og gjødslingen påbegynt.

Jeg er alltid risikovillig og optimist, så mine planter er plantet ut. Men jeg har sett maur, med mauregg. Så det er nå lagt ut mauråte og maurfelle, så får vi håpe de trekker åten med seg ned i gangene sine og legger seg til å dø. Sofie sitt område som hun hadde ryddet til gresskarplanter, var helt ødelagt av travle maur.

Sofie fikk også noen artige gresskarplanter av Jorunn. Slike med "hempe" eller "krok" på, som klatrer. Disse har vi satt i en isoporkasse i solen, og flettet et uryddig klatrestativ til dem i pil.

Halloween - gresskaret

I år ville Sofie feire Halloween. Hun hadde jo så fint gresskar. SÅ vi hulte ut gresskaret og spiste gresskar chilli (Kjempegodt med nydelig farge), gresskarpannekaker, okse og gresskargryte for å nevne noe. Etter at gresskaret var hulet ut, tegnet Sofie fjeset, og Olav fikk skjære ut hullene.

Vi hadde lest om hvordan vi skulle unngå brann - så gresskaret ble vannet innvendig, tømt, og satt på trappen med ett telys i.

Så kom Halloweengjestene på besøk til Sofie som for anledningen var vampyr.

Gresskar

Så begynner gresskarene å bli klare til å spise. Men bortsett fra gresskar pai og syltede gresskar - hva finnes det da?

Her er en oppskrift jeg lærte i Texas av en medstudent som hadde lært den av sin mormor.

Ta et gresskar, skjær av toppen slik at det kan brukes til lokk. Fjern gørret i midten. Skrap ut gresskarkjøtt med en skje. Hakk i små biter. Fres i olje sammen med spisskummen, pepper, og persille og hakket løk. Kok ris. Brun kjøttdeig.
Bland alt sammen. Ha det tilbake i gresskaret.

Settes i ovn som er varmet til 180 grader. Stekes ca 1 time. Serveres rett fra gresskaret. Gjerne med brød med hvitløkssmør og en lett salat til.

Og frøene har vi lagt til tørk så vi kan plante disse til våren. Sofie syntes det var det beste med hele gresskaret - muligheten for å få 50 gresskar av frøene til dette ene. Hun gikk riktignok litt i surr da hun prøvde å finne ut hvor mange frø hun vil ha neste år dersom alle 50 frøene lager gresskar med 50 frø i hver.... men hun har i allefall nådd rett konklusjon - så mange gresskar trenger ikke vi!

Gresskar - til høsten.

Her er en av de fire kraftige gresskarplantene som også ble flyttet på forrige helg. De stod og kjempet med gigantiske broccolliplanter på den ene siden og stilkselleri på den andre. Nå har to og to planter fått en pallekarm fyllt med jord så de har plass til å breie seg litt.

Gresskar

Hvert år i hagen er det konkurranse om det største gresskaret. Det vil selvsagt Sofie være med på i sin jakt etter rekorder. Nå syntes både Sofie og jeg at gresskar er både fine å se på, og litt tøffe grønnsaker. Dessuten er ikke gresskarpai direkte vondt...en kan lære seg å like det - og det gjør vi. I tillegg er det mange spennende gresskar retter. Så til høsten og vinteren skal vi etter planen kose oss med en del av dem.

Men så til poenget. I den store gresskar og solsikke konkurransen var det 2 gresskarfrø i posen vår, og en av disse begynte å spire og vokste bra. Den andre skjedde det ikke noe med. dette bekymret Sofie. SÅ vi kjøpte en pose med gresskarfrø på felleskjøpet - men da vi leste på baksiden stod det at dette var spesielt små gresskar... godt egnet for mikrobølgeovnen. Så etter å ha plantet dem måtte vi kjøpe enda en pose med frø - for vanlige oransje store gresskar. Nå utviklet disse seg raskt og i dag ble 6 planter flyttet utendørs i solen...med god adgang til litt kukompost. Så håper vi at det blir minst ett megastort gresskar som resultat.