Grill og kos

Det er koselig å grille litt og spise ute i det fri med naboer og venner, og selv om det enda er tidlig i sesongen har vi alt hatt en del kvelder der. Noen kaldere enn andre. Vi har grillet hvalbiff, laks, pølser, kylling. Og vi har nytt selvdyrket ruccolla selv om resten av salatingrediensene har vært handlet inn.

Da Elin og Anbjørn var innom var været bra, og vi koste oss utendørs. I går da rose og Chris og Bente var der - var det så pass kjølig at Olav tok på seg varmedress.

Bente mente at hun frøs på seg løsunger...

Sofie som har vært syk måtte "tvinges" til å kle seg varmere. Selv Tina gikk og satte seg ved grillen, så det var nok litt kjølig.

Kantsteinene begynner å falle på plass

Vi overtok parsellen i fjor sommer - og lot det gå ett år slik at vi kunne se hva som fungerte bra for oss og hva vi ville endre. Ett punkt jeg ønsket å endre var grenseoppgangen mellom plen og grusgang. Jeg får grus i gresset når barna løper og herjer - og jeg får gress i grusen fordi gresset vi har i hagen har en enorm trang til å spre seg utover. Så da ønsket jeg meg en tydelig skillelinje mellom gress og grus. Den første raden med kantstein kom på plass tidlig vinter - den neste kanten jobbes det med nå. Olav har støpt mur nå over to dager og har snart brukt opp sement og sand - så i morgen håper vi at byggevarekjedene er åpne.

I tillegg må vi sanrt på grusjakkt da han tar grus fra grusgangen for å lage jevn høyde på kantsteinene....

Ellers erfarer vi at uansett hvor mange ganger - eller hvilke metoder som tas i bruk for kommunikasjonen av følgende budskap "Ikke gå der pappa støper" så må noen gå der. Og ikke bare en gang. Tina elsker å balansere på slike kanter - men hun valgte den kanten som var støpt før jul... i motsetning til andre under 18 som var tilstede på parsellen i dag. våt betong, mann i jobb, kantstein som skal ligge litt i fred hadde en naturlig tiltrekningskraft vi ikke kjente til før i dag.