mandag 29. mars 2010

Kattunge i hagen


Sofie fikk en kattunge til jul, stripete, grå liten dame med navnet Molly. Molly har vært med i hagen i palmehelgen. Jeg var litt skeptisk lørdag da hun var med for første gang. Jeg tenkte at det blir sikkert det siste vi ser til henne. Men det har gått greit. Vi tok henne med hjemmefra i transportburet, og satte det på trappa. Introduserte henne til hytta, og viste henne et krypinn i hagen. Deretter løp hun rundt som en galning og jaktet på tørre blader som blåste i vinden, lå på lur etter litt lange tørre strå som bevegde seg, klatret i naboers trær, løp inn under hytter og ut igjen. Kjempeaktivitet i to timer, så inn å sove på sofa. Og da vi skulle hjem, kom hun og gikk fint inn i buret.

Molly har vært vant til Tina, vår gamle Cavalier King Charles som nå ikke er lengre, og er derfor trygg på at hunder er ufarlige. Hun fikk en ny læring i helgen da hun møtte en dvergsnauzer. Ikke alle hunder er kattevennlige. Det er egentlig ganske mange hunder i hagen, så vi får ¨håpe det går greit med katt i hagen også. Hun har bjelle på så hun ikke kan ta fugler (dersom det ikke skulle være en døv fugl med dårlig syn).

Fin fin palmehelg i hagen



Det var nydelig hagevær i helgen, og arbeidslysten stor.
Resultatene i min hage er:
- kompostbinge flyttet til bedre egnet sted like ved drivhuset.
- kompostens topplag danner nå bunnen i kompostbingen.
- kompostbingens bunnlag skal bli deilig jord for gresskarene
- kompostbingens midterset lag er jevnt fordelt mellom Mona og meg - skal bli potetjord.
Kompostbingen var frosset i midten! Det er første gang jeg har opplevd. Jorden kom ut i frosne flak og kubber og ligger nå til tining i pallekarmer.

Hyllebærtræet var ikke helt i form, og hadde vokste seg alt for stort og høyt. I håp om å vekke det til liv på en nyttig måte, har vi saget det godt ned. Så ser vi om det kommer noen nye gode skudd, eller om gjennopplivingen ble for hard.

Mesteparten av hyllebærtræet er malt opp i kompostkvernen. Ivrige barnehender kom løpende og hjalp til. Sofie tok en økt, fant ut hvordan det virket og gikk egentlig ganske rask lei av det. Men Arthur og Mehdi holt koken gikk. Hvor mange greiner kan vi knuse samtidig? Hvor tykke greiner kan den ta? Se her! Den tygde i seg over 2 meter tre så fort! Nå vet jeg at dersom man virkelig skal være en guttemagnet så må man ha maskiner. De to gutta tok unna kvister og greiner like fort som jeg klarte å klippe dem av træet.

Løv og gammelt gress - fikk vi fjernet i halve hagen, på "Sofie sin side". Jeg får ta en kveldsøkt tirsdag på "min side".

Vi gir opp stikkelsbærene. Det var bare ikke nok interesse i familien for stikkelsbær. Jeg plukket og tok hjem - ingen spiste. Lagde stikkelsbærgrøt og stikkelsbærsyltetøy - bare laber høflig respons. Ja ja - da tar vi vekk både gule og røde stikkelsbær og overlater plassen til en ny solbærbusk. Ellers er planen at Sofie skal plante en rosebusk i en urne, og et søyleplommetræ i en urne der det i dag står stikkelsbærbusker.

Drivhuset - enda et sørgelig syn. Men jeg har ikke gitt helt opp. Svein og Jorunn tipset meg om en hendig kar som kanskje ville kunne redde de sørgelige restene. Har snakket med ham - og det virker lovende. Han skal se hva han får gjort innimellom de andre prosjektene sine. Krysser fingrene.

onsdag 24. mars 2010

Våren har begynt

Da fikk vi startet hagearbeidet. Klippet epletrær, pæretrær, ripsbusk, bringebærkratt.
Kjørt grenene gjennom kompostkvernen. Spredt avkappet mellom bringebærkratt og rundt det store epletræet. Og sett på drivhuset.

Jeg har nå hatt Finn's glass og Farstad glass på besøk. De har gitt anbud på å reparere drivhuset, og sette inn glass. Problemet er at det blir dyrere enn å kjøpe og sette opp et nytt drivhus!

Vurderer nå å rive ned hele drivhuset!

tirsdag 2. mars 2010

Drivhus

Da har jeg prøvd anbud.no og sent melding til glassmestre. Hvem kan hjelpe meg med drivhuset? Det er tydeligvis ikke vits i å sette i nye termo-plast-glass igjen. Det har vi prøvd 2 ganger nå. Denne gangen satser jeg hardt på glass. Skikkelig stivt glass, festet skikkelig av en proff. Og hvis det ikke holder...får jeg bare fjerne hele drivhuset.

Hadde jo egentlig planer om å starte opp her borte snart. Men det er jo snø, og kaldt, og i dag kom det mer snø. Fint er det jo med alt det hvite, men det kommer til å bli en travel vår.

Klippe frukttrær.
Plante frø.
Klargjøre bedd.
Flytte og reparere jordbærtønnene.
Legge hageheller mellom grønnsakssengene.

Hmmm.
Slipe og male hagemøbler.
Vaske hytte.
Male porten.

Ja ja.

ikke glemme, kos, grill, besøk.

onsdag 18. november 2009

Drivhuset mitt er ødelagt - igjen

Deppe, deppe, deppe. Nå er det like før jeg gir opp hele drivhuset. Der er blåst i fillebiter igjen. Heldigvis har gode venner reddet en del bortblåste plater og lagt dem inn i hytten min. Jeg har lagt inn forespørsel på Anbud.no om noen vil være så snille å komme og konvertere drivhuset mitt fra plastikk til glass og sette platene i på en måte som gjør at de ikke blåser bort hver gang det er et kraftig vindpust. Foreløpig er det ikke mange som har meldt sin interesse. Men hvis noen kjenner noen som kjenner en hendig og pålitelig person som kan tenkes seg å ta på seg dette oppdraget - så tips meg.

Nå er drivhuset surret inn i presenning, og står der i kanten av hagen som en flagrende grønn ting.

mandag 19. oktober 2009

Pilefletting

Mandag kveld i hagen.

Dameforeningen i kolonihagen arrangerte kurs i pilfletting. Dette har vært annonsert og deltakere har meldt seg på. Jorunn stilte som vanlig opp og fikset og ordnet. Hun kjøper til og med inn pil til oss for videresalg - snakk om grei ordning. Jeg har deltatt i kremmerhus fletting for noen uker siden, og endte opp med to kremmerhus. Så i kveld var det hjertefletting.
Klara Pil var instruktør og viste oss hvordan vi skulle gjøre dette. Det var utrolig så enkelt det var da hun gjorde det (det så i allefall slik ut) og så var det likevel litt verre å få det til på egen hånd. Pilene knakk, og ble kantede der de skulle være myke og runde i formen. Men man kan jo gjøre det om igjen og om igjen... Først lagde vi et hjerte. Det var ikke så gale, selv om det blitt litt brukne piler her og der...så kan man jo se at det er et hjerte i det minste. Problemet er - hva skal jeg bruke det til? Jeg tror vi skal henge det på døren til kolonihagen til pynt.
Utfordring nummer to var å lage et hjerte til, men denne gangen med "hale". Prinsippet var det samme, bortsett fra at vi måtte la pilendene ende nedover og til slutt samle disse med ståltråd slik at de dannet en hale. Litt usikker på hva jeg skal gjøre med hjertet med hale. Gode ideer?
For på slutten av kvelden, etter kaffe, twist og god kake, kom vi til krusedullehjertet. Det krevde straks litt mer fingerferdighet, og evne til å slippe de rette linjer og symmetrier. Krusedullehjertet henger nå på ytterdøren til pynt. Jeg regner med at når desember kommer enda nærmere ender det opp med lys og nisser og slike ting festet til seg slik at det blir enda mere pyntete. Satser på at Sofie tar seg av det. Men en firetimers økt med pilfletting anbefales. Da får en prøvd noe man ikke er god til, lært noe nytt og slappet av fra jobb.

onsdag 2. september 2009

Eplene er modne

Og så er det eplesesong. Røde modne epler i hagen. Alle epletrærne ser ut til å gi en fin eplehøst. så langt har vi spist epler, laget eplegrøt og eplemos. Oppskrifter på andre epleting tas i mot. Eplesorbet?

Men med de modne eplene kommer det også epletyver (Noe som ikke er så morsomt). Hver søndag har kolonihagen åpent for publikum, med vafler og kaffe. Dette er populært, og godt besøkt. Men noen av våre besøkende er ikke fullt så kjekke som alle de andre. Søndag hadde jeg besøk av marerittfamilien. Mor og far og tre små barn. På deres vei hjem fra kolonihagen gikk de forbi min parsell. "Epler" skrek en av ungene og alle tre løp inn på parsellen og startet med å rive og slite i eplene. Foreldrene stod bare å så på! Jeg måtte da legge til side arbeidet jeg holdt på med, gå over til barna og fortelle dem at dette var mine epler, og mine epletrær, og at de ikke bare kunne plukke epler og brekke grener.

At ikke foreldrene deres kunne klare den enkle oppdragelsen selv. Hvordan skal disse barna lære forskjell på mitt og ditt med foreldre som det? håper disse foreldrene får besøk av en større utgave av eget avkom som stikker av med bilen deres.